{"id":14095,"date":"2025-12-06T19:13:21","date_gmt":"2025-12-06T19:13:21","guid":{"rendered":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/?p=14095"},"modified":"2025-12-06T19:13:22","modified_gmt":"2025-12-06T19:13:22","slug":"endame-sandeya-imraliye-erol-abdullah-ocalan-dixwaze-kurd-daxili-hiquqe-be-kirin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/?p=14095","title":{"rendered":"Endam\u00ea \u015eandeya \u00cemraliy\u00ea Erol: Abdullah Ocalan dixwaze Kurd daxil\u00ee hiq\u00fbq\u00ea b\u00ea kirin"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">&nbsp;Endam\u00ea \u015eandeya \u00cemraliy\u00ea par\u00eazer Ozgur Fa\u00eek Erol di Konferansa Navnetewey\u00ee de axiv\u00ee \u00fb got: \u201cKurd li dervey\u00ee fermiyet\u00ea hatine hi\u015ftin \u00fb bir\u00eaz Abdullah Ocalan j\u00ee hewl dide Kurdan daxil\u00ee nava hiq\u00fbq\u00ea bike.\u201d<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Partiya Wekhev\u00ee \u00fb Demokrasiy\u00ea ya Gelan (DEM Part\u00ee), li Navenda \u00c7and\u00ea ya Cem Karaca ya li Bakirkoy a Stenbol\u00ea \u201cKonferansa A\u015ft\u00ee \u00fb Civaka Demokrat\u00eek a Navnetewey\u00ee\u201d li dar xist. Pi\u015ft\u00ee axaftin\u00ean destp\u00eak\u00ea \u00fb xwendina peyaman, r\u00fbni\u015ftina ewil hat lidarxistin.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Wek\u00eel\u00ea DEM Partiy\u00ea Ceng\u00eez \u00c7andar moderatoriya r\u00fbni\u015ftina ewil kir. Endam\u00ea \u015eandeya \u00eemraliy\u00ea \u00fb par\u00eazer Ozgur Fa\u00eek Erol pi\u015ftre bi sernav\u00ea \u201cDi \u00c7areseriya Pirsgir\u00eaka Kurd \u00fb Avakirina A\u015ftiya Civak\u00ee de Rola Abdullah Ocalan \u00fb Maf\u00ea H\u00eaviy\u00ea\u201d p\u00ea\u015fke\u015fiyek kir. Akadem\u00eesyen\u00ea Zan\u00eengeha Xweser a Barselonay\u00ea E. Prof. Louis Lemkow bi sernav\u00ea \u201cLi Ser Civak\u00eekirina A\u015ftiy\u00ea\u201d, siyasetmedar Prof. C\u00eehan\u00eer \u00ceslam bi sernav\u00ea \u201cP\u00eakvejiyan L\u00ea \u00c7awa\u201d, Do\u00e7. Dr. Arzu Yilmaz bi sernav\u00ea \u201cLi Tirkiyey\u00ea A\u015ftiya Civak\u00ee \u00fb \u00c7areseriya Mayinde \u00fb Bandora W\u00ea ya Her\u00eam\u00ee \u00fb K\u00fbrew\u00ee\u201d p\u00ea\u015fke\u015f\u00ee kirin. Xelatgira Nobel\u00ea Olkesandra Viacheslavivna Matviichuk j\u00ee bi r\u00eaya d\u00eemen be\u015fdar\u00ee konferans\u00ea b\u00fb \u00fb p\u00ea\u015fke\u015fiya xwe kir. \u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>\u2018\u015eENSEK\u00ce BIDIN A\u015eTIY\u00ca\u2019 &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">E. Prof. Louis Lemkow, da zan\u00een ku d\u00ea aktor\u00ean di \u201ccivak\u00eekirina a\u015ftiy\u00ea\u201d de cih digirin veb\u00eaje \u00fb civak\u00eeb\u00fbna p\u00eavajoyan \u201czehmet\u201d e. Sedema v\u00ea j\u00ee weke fikr\u00ean cuda y\u00ean civak\u00ea n\u00ee\u015fan da. Lemkow, got: \u201cEm di bin hegemonyaya rant \u00fb kedxwariy\u00ea de ne. Ev j\u00ee ne ew ti\u015ft in \u00ean bi xwe re a\u015ftiy\u00ea t\u00eenin. L\u00eabel\u00ea kes\u00ean daxwaza wekheviy\u00ea dikin d\u00ea b\u00eahtir t\u00eabiko\u015fin. Dixwazim li ax\u00eaver\u00ean din j\u00ee guhdar\u00ee bikim ji ber ku em \u00ea li tecr\u00fbbey\u00ean wan guhdar bikin. Fikar\u00ean t\u00eakildar\u00ee a\u015ftiy\u00ea di b\u00eera me de ne. Ez \u00ea bi\u00e7im 2 hezar \u00fb 500 salan ber\u00ea. Dixwazim behsa \u015fanoya Lysistratay\u00ea bikim. Di navbera Sparta \u00fb At\u00eenay\u00ea de \u015ferek heb\u00fb. Ev \u015fanoye j\u00ee ji w\u00ea serdem\u00ea ye. Di v\u00ea \u015fanoy\u00ea de d\u00ea jin di k\u00eejan ast\u00ea de b\u00ean destigrtin, li ser w\u00ea t\u00ea axaftin. Zilam\u00ean pa\u015fver\u00fb j\u00ee heb\u00fbn. L\u00eabel\u00ea em dizanin L\u00eabel\u00ea em dizanin ku li cihek\u00ee jin l\u00ea tunebin, kesek nikare behsa a\u015ftiy\u00ea bike. Tabloya Guernicay\u00ea li vir p\u00ea\u015fber\u00ee we ye. Guernica hatib\u00fb bombebarankirin. Li vir siv\u00eel hatib\u00fbn hedefgirtin \u00fb binp\u00eakirineke a\u015fkeray\u00ee ye. Bi hezaran kes hatin qetilkirin. Ev j\u00ee berhema huner\u00ea ye ku hov\u00eetiya \u015fer vedib\u00eaje. \u00db tabloya La Ronde ya Picasso j\u00ee heye \u00fb di vir de dest\u00ea mirovan t\u00ean d\u00eetin. Ev, n\u00ee\u015faneya a\u015ftiy\u00ea ye.\u201d&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>\u2018B\u00ceR, DI R\u00caYA A\u015eTIY\u00ca DE H\u00caMAYA BINGEH\u00ceN E\u2019 &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bi domdar\u00ee Lemkow an\u00ee ziman ku b\u00eer ne ten\u00ea di l\u00eakol\u00een\u00ean a\u015ftiy\u00ea de ye \u00fb wiha p\u00ea de \u00e7\u00fb: \u201cEm, di heman dem\u00ea de di huner\u00ean afir\u00eener de j\u00ee dikin. H\u00fbn niha j\u00ee pirt\u00fbka Hang Kang a \u201cEm cuda nabin, cuda nabin\u2019 dib\u00eenin. Hewceye em holokosta b\u00eer\u00ea bi awayek\u00ee her\u00ee tirsnak bib\u00eenin. \u00cero, holokost\u00ea weke hinceta kiryar\u00ean li Xezey\u00ea t\u00ean n\u00ee\u015fandan. Gelek xizm\u00ean min hatin qetilkirin. Lewma j\u00ee b\u00eer, di r\u00eaya a\u015ftiy\u00ea de h\u00eamaya bingeh\u00een e. Li dij\u00ee ti\u015ft\u00ean \u00cesra\u00eel li Xezey\u00ea dike, dir\u00fb\u015fma \u2018Tu kes nikare li tu cihek\u00ee qirkirin\u00ea li kesek\u00ee bike\u2019 ye. Di \u015fer\u00ea V\u00eeetnam\u00ea de ez \u00e7alakvanek b\u00fbm. Ew strana \u2018Deng bidin tekane derd\u00ea me a\u015ftiy\u00ea\u2019 gir\u00eeng b\u00fb. Tevger\u00ean a\u015ft\u00ee \u00fb pi\u015ftevaniy\u00ea hene. Hizra ji bo p\u00ea\u015feroj\u00ea gelek gir\u00eeng e. Afir\u00eener\u00ee \u00fb huner, bi her cudahiya xwe her yek ji wan gelek jiyan\u00ee ne. \u015eensek\u00ee bidin a\u015ftiy\u00ea.\u201d Pi\u015ftre j\u00ee w\u00eaney\u00ean Nelson Mandela \u00fb R\u00eaber\u00ea Gel\u00ea Kurd Abdullah Ocalan n\u00ee\u015fan\u00ee be\u015fdaran da.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>\u2018BAL KI\u015eAND SER P\u00caKVEJIYAN\u00ca\u2019 &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">C\u00eehang\u00eer \u00ceslam j\u00ee bi b\u00eer xist ku ew KHK\u2019\u00ee ye \u00fb wiha domand: \u201cDi mijara pirsgir\u00eaka Kurd de dema li Tirkiye \u00fb her\u00eam\u00ea din\u00earim, ji bo min Saray Bosna \u00e7i be, Koban\u00ea j\u00ee ew e. Ji h\u00eala xizmaniy\u00ea ve bo min tu ferqek n\u00eene. Lewma j\u00ee, di fikra Tirk\u00ean derve y\u00ean forma perwerdeya ferm\u00ee daniye p\u00ea\u015fiya me de gelo d\u00ea \u00e7i bi Kurdan \u00fb Ereban bibe. Ez Bo\u015fnak im. N\u00ear\u00eeneke berfireh p\u00eaw\u00eest dike. Me sala 102\u2019an a komar\u00ea \u00eedraq kir. Di sala 100\u2019em\u00een de li benda pirt\u00fbkek\u00ea b\u00fbm. Wan deman me di nava \u015fert\u00ean netewe dewlet\u00ea de netewe dewletek ava kir. Ba\u015f e l\u00ea encama v\u00ea \u00e7i b\u00fb? Di v\u00ea serdema \u015fer\u00ea s\u00eayem\u00een \u00ea c\u00eehan\u00ea de li gor\u00ee min div\u00ea rej\u00eemeke a\u015ftiyane ya tifaqa Kurd-Tirkan esas digire b\u00ea avakirin. Nirx\u00ean civaka me y\u00ean bingeh\u00een, ne ji bo pev\u00e7\u00fbn\u00ea l\u00ea ji bo p\u00eakvejiyan\u00ea ne. Dema mirov ji h\u00eala d\u00eerok\u00ee ve l\u00ea din\u00eare, demokrasiya rojava ba\u015f p\u00ea\u015f ket. L\u00ea dema li d\u00eeroka xwe din\u00earim, dikarim heta Peymana Med\u00eeney\u00ea j\u00ee bibim. Peymana Med\u00eeney\u00ea, ji bo p\u00eakvejiyan\u00ea nirxek\u00ee gir\u00eeng e. Lewma p\u00eakvejiyan ne ti\u015ftek\u00ee n\u00fb ye. Li gor\u00ee fitrata mirovan e. Li gor\u00ee min, div\u00ea em ba\u015f li ser mijara netewe dewlet\u00ea hizra xwe bikin. Ne ten\u00ea ji bo Kurd \u00fb Tirkan, div\u00ea em ji bo hem\u00fb gel\u00ean li her\u00eam\u00ea formula p\u00eakvajiyan\u00ea peyda bikin. Demokrasiya rojava ten\u00ea ji bo p\u00ea\u015fxistina Ewropay\u00ea hat kirin. L\u00eabel\u00ea projeya me ji bo hem\u00fb mirovahiy\u00ea ye \u00fb h\u00eav\u00eedarim ji bo tevahiya mirovahiy\u00ea bibe \u00e7areser\u00ee.\u201d&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>\u2018JI H\u00caLA Z\u00caHN\u00ce VE XWE\u015e\u00db\u015eTINA JI TUNDIY\u00ca\u2019 &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ozgur Fa\u00eek Erol j\u00ee an\u00ee ziman ku \u201cMaf\u00ea h\u00eaviy\u00ea\u201d gir\u00eeng e, di p\u00eavajoy\u00ean gir\u00eeng re derbas b\u00fbne \u00fb bi tecr\u00eed\u00ea re zext j\u00ee giran b\u00fbne. Erol, spasiya her kes\u00ean li dij\u00ee tecr\u00eed\u00ea t\u00eako\u015fiyay\u00een kir \u00fb got: \u201cDema t\u00eako\u015f\u00eena li dij\u00ee tecr\u00eed\u00ea dihat domandin, li ser mijar\u00ean din j\u00ee n\u00eeqa\u015f dihatin kirin. Di meseleya Kurd de hin kes dib\u00eajin ji a\u015ftiy\u00ea re er\u00ea l\u00ea ma hewce dike ku bi\u00e7in \u00cemraliy\u00ea. Di serdema tecr\u00eed\u00ea de, di meseleya Kurd de me got ku ev t\u00ea wateya girtina deriy\u00ea guft\u00fbgoy\u00ea. Gelo ev rast\u00ee di nava deh sal\u00ean daw\u00ee de j\u00ee pi\u015ftrast neb\u00fb? Ji bo n\u00eeqa\u015feke siyas\u00ee \u00fb hiq\u00fbq\u00ee, hewceh\u00ee bi rakirina tecr\u00eed\u00ea heb\u00fb. Bir\u00eaz Ocalan, l\u00eeder\u00ea demokrat\u00eez\u00eesayona Kurd e. Di heman dem\u00ea de, li \u015f\u00fbna tundiy\u00ea, avaker\u00ea \u00e7areseriya siyas\u00ee \u00fb hiq\u00fbq\u00ee ye. Lewma j\u00ee li seranser\u00ee Rojhilata Nav\u00een, l\u00eeder\u00ea Kurdan, d\u00eenam\u00eezma w\u00ee heye. Ev dilsoziye gelek gir\u00eeng e. Bi Ozal, Erbakan, Erdogan re p\u00eavajo p\u00ea\u015f xist. Heke li ser bingeheke rast bihata destgirtin, ev 30 sal in d\u00ea pev\u00e7\u00fbn \u00e7\u00eaneb\u00fbna. P\u00eavajoya niha j\u00ee bi awayek\u00ee yekal\u00ee \u00fb bi \u00eeradeya xwe ya cewher\u00ee p\u00ea\u015f xist. Salek beriya bi niha, em ne di \u015fert\u00ean niha de b\u00fbn. Li S\u00fbriyey\u00ea \u00eekt\u00eedar diguheriya \u00fb kr\u00eez heb\u00fb. Li welat j\u00ee pir k\u00eamek maf heb\u00fbn. Pi\u015ft\u00ee s\u00ea hevd\u00eetinan, bangek amade kir. Di p\u00eavajoya pi\u015ftre de r\u00eaxistin\u00ea kongreya xwe li dar xist \u00fb bersiv da. \u00c7ek hatin dan\u00een, xwe veki\u015fiyan. Di hal\u00ea hazir de hem ji h\u00eala prat\u00eek\u00ea ve hem j\u00ee ji h\u00eala z\u00eahn\u00ee ve an\u00ee rew\u015fek\u00ee ve\u015f\u00fb\u015ftina ji tundiy\u00ea. Bi gi\u015ft\u00ee, li dij\u00ee her curey\u00ean mudaxiley\u00ee dervey\u00ee demokrasiy\u00ea, zem\u00eenek ava kir. Li gel v\u00ea, aliyek\u00ee Kurdan \u00ea meseley\u00ea heye.\u201d&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>DI KOM\u00ceSYON\u00ca DE KURD\u00ce QEDEXE YE &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Di berdewama axaftina xwe de Erol an\u00ee ziman ku Kurd pi\u015ft\u00ee 1925\u2019\u00ea \u00ead\u00ee li \u201cdervey\u00ee fermiyet\u00ea\u201d hatine hi\u015ftin \u00fb got: \u201cBir\u00eaz Ocalan j\u00ee niha dixwaze Kurdan daxil\u00ee nava hiq\u00fbq\u00ea bike. Pi\u015ft sala 1925\u2019an, dema di gotin Kurd yekser weke serhildan dihat zan\u00een. Bi dem\u00ea re Kurd her tim weke gefek\u00ea hatin d\u00eetin. Digotin heke hiq\u00fbqeke zagon\u00ee ya Kurdan were naskirin d\u00ea av \u00fb pariy\u00ea nan\u00ea xwe parve bikin l\u00ea ti\u015ftek\u00ee wisa n\u00eene. Li ser Kurdan, qadek\u00ee derqan\u00fbn\u00ee hate avakirin. Heke qey\u00fbm li wir hatibe tay\u00eenkirin, y\u00ea duyem\u00een j\u00ee tay\u00een\u00ee vir kirin. Meseley\u00ea eleqeya xwe bi Kurdan n\u00eene. Li v\u00ee welat\u00ee Kurd derqan\u00fbn\u00ee hatin hi\u015ftin \u00fb li ser v\u00ea j\u00ee derqan\u00fbnt\u00ee htae kirin. Li Meclis\u00ea kom\u00eesyon hate avakirin. Nehi\u015ftin dayika me bi Kurd\u00ee biaxive. Serok\u00ea Meclis\u00ea ku nehi\u015ft ew bi Kurd\u00ee biaxive, li Amed\u00ea bi Kurd\u00ee axiv\u00ee. Ba\u015f e l\u00ea \u00e7ima dest\u00fbr nedan? Ji ber ku Kurd qan\u00fbn\u00ee n\u00eenin! Bir\u00eaz Ocalan j\u00ee ev li ser m\u00eenakek\u00ea vegot. Heke h\u00fbn Kurdan bi awayek\u00ee qan\u00fbn\u00ee nas nekin, em nikarin li ser maf\u00ean din biaxivin. Div\u00ea heq\u00ea v\u00ea rastiy\u00ea b\u00ea dayin. Ji ber ku Kurd di qada derqan\u00fbniy\u00ea de t\u00ean d\u00eetin, amirek bi rehet\u00ee dikare maf\u00ea \u00e7alak\u00ee \u00fb xwep\u00ea\u015fandanan li pey hev qedexe bike. Ji ber ku ew h\u00eaza w\u00ee heye. Lewma div\u00ea em xwe ji v\u00ea diyalekt\u00eek\u00ea rizgar bikin.\u201d&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>\u2018MAF\u00ca H\u00caVIY\u00ca\u2019 \u00db M\u00ceNAKA MANDELA &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Erol, axaftina xwe wiha qedand: \u201c \u2018Maf\u00ea h\u00eaviy\u00ea\u2019 j\u00ee eleqeya xwe bi v\u00ea heye. Ji h\u00eala siyas\u00ee, hiq\u00fbq\u00ee ve li vir l\u00ea bila bi xwe ney\u00ea. Bila em ji siyaset \u00fb fikr\u00ean bir\u00eaz Ocalan s\u00fbc\u00ea bigirin l\u00eabel\u00ea bila li vir nebe. L\u00eabel\u00ea ti\u015fta her\u00ee z\u00eade div\u00ea dest l\u00ea ney\u00ea dayin \u00e7i be, div\u00ea ew daxil\u00ee hiq\u00fbq\u00ea were kirin \u00fb div\u00ea tevahiya gel\u00ea Kurd j\u00ee daxil\u00ee hiq\u00fbq\u00ea were kirin. Firsend pir in. Verastkirin\u00ean di serdema veguh\u00eaz de hewceh\u00ee bi maf\u00ea h\u00eaviy\u00ea nam\u00eene \u00fb d\u00ea gelek pirsgir\u00eak bikarin b\u00ean \u00e7areserkirin. Dema hevd\u00eetin\u00ean bi Mandela \u00fb Efr\u00eeqaya Ba\u015f\u00fbr re dest p\u00ea kirin, hik\u00fbmet\u00ea serok\u00ea \u00eest\u00eexbarat\u00ea \u015fande girt\u00eegeh\u00ea. Serok\u00ea \u00eest\u00eexbarat\u00ea ji mid\u00fbr\u00ea girt\u00eegeh\u00ea re got; \u2018Div\u00ea hevd\u00eetin\u00ean me di \u015fert\u00ean wekhev de bin.\u2019 Mid\u00fbr\u00ea girt\u00eegeh\u00ea j\u00ee Mandela an\u00ee mal\u00ea. Heke biryardariya nirxandina v\u00ea \u00eeradey\u00ea bidome, ji ewil div\u00ea \u015fert \u00fb merc\u00ean azad b\u00ean avakirin. Div\u00ea bikare bi \u00e7apemen\u00ee, rew\u015fenb\u00eer, xizm\u00ean xwe re hevd\u00eetinan bike. Xuyan\u00eeb\u00fbna w\u00ee d\u00ea \u00eeradeya di \u00e7areseriya pirsgir\u00eaka Kurd de p\u00eak b\u00eene. Azadiya w\u00ee, ti\u015ftek\u00ee em her tim li bend\u00ea ne.\u201d&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Pi\u015ftre j\u00ee derbas\u00ee p\u00ea\u015fke\u015fiya Do\u00e7. Dr. Arzu Yilmaz bi sernav\u00ea \u201cA\u015ftiya Civak\u00ee \u00fb \u00c7areseriya Mayinde ya li Tirkiyey\u00ea \u00fb Bandora w\u00ea ya Her\u00eam\u00ee \u00fb K\u00fbrew\u00ee\u201d \u00fb peyama bid\u00eemen a Xelatgira Nobel\u00ea Oleksandra Viacheslavivna Matviichuk.&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp;Endam\u00ea \u015eandeya \u00cemraliy\u00ea par\u00eazer Ozgur Fa\u00eek Erol di Konferansa Navnetewey\u00ee de axiv\u00ee \u00fb got: \u201cKurd li dervey\u00ee fermiyet\u00ea hatine hi\u015ftin \u00fb bir\u00eaz Abdullah Ocalan j\u00ee hewl dide Kurdan daxil\u00ee nava hiq\u00fbq\u00ea bike.\u201d Partiya Wekhev\u00ee \u00fb Demokrasiy\u00ea ya Gelan (DEM Part\u00ee), li Navenda \u00c7and\u00ea ya Cem Karaca ya li Bakirkoy a Stenbol\u00ea \u201cKonferansa A\u015ft\u00ee \u00fb Civaka [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14096,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-14095","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14095","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=14095"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14095\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14097,"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14095\/revisions\/14097"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/14096"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=14095"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=14095"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/freedomocalansyria.com\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=14095"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}